3. Utvikling av felles plattform

oppleves ofte som vanskelig, noe som ikke er så rart. Deltakerne kommer fra ulike etater med ulikt ansvarsområde, ulike mål og virkemidler. I tillegg er det ulike profesjonskulturer som møtes. Derfor er det viktig å utvikle en felles plattform for samarbeide.

Uttrykket en felles plattform kan lett bli en floskel hvis det ikke defineres og fylles med innhold. I Nettungen har vi fire punkter som er sentrale:

Et godt tverrfaglig samarbeid kommer ikke av seg selv. Det utvikles over tid og må tuftes på tillit og respekt for hverandre, og på kjennskap til andres arbeidsområde og kompetanse. Det handler også om å reflektere over våre egne verdier, normer og regler - og evne til kommunikasjon.

Mange samarbeidspartnere opplever at de kjenner hverandre godt, de har samarbeidet i ulike sammenhenger gjennom mange år, er trygge på hverandre og har respekt for hverandre. Andre har ikke et slikt grunnlag fra før.

Starte samarbeidsprosessen

For å stimulere til samarbeid og sette i gang prosesser kan dere benytte en arbeidsoppgave. Arbeidsoppgaven kalles ”Meg selv og de andre”( Anderaa og Tveiten 1994, Brostrøm 1999). 

For å utvikle noen felles verdier og holdninger til samarbeidet i koordineringsgruppen, er det noen punkter som kan bidra til prosessen:
  • Gjennomfør arbeidsoppgaven ”Meg selv og de andre i gruppen”
  • Diskuter dere fram til noen prinsipper for samhandling som skal gjelde for gruppa
  • Hva vil en utviklings/ressursorientert praksis ha å si for koordineringsgruppas arbeid?

Hva er viktig for deg i et samarbeidsforhold?

Koordineringsgruppa må arbeide seg frem til en type samarbeidskompetanse som blant annet dreier seg om:

  • Å anerkjenne andres synspunkter
  • Gripe fatt i det positive hos andre i stedet for å fokusere på det som oppfattes som negativt
  • Gi slipp på noen kjepphester og være villig til å kompromisse

 Deltakerne i en gruppe ble bedt om å si hva de la mest vekt på i et samarbeidsforhold. Tillit var den faktoren som ble kåret til den viktigste.

Det var stor enighet i gruppen om at det ikke går an å bygge et samarbeid på mistillit til en eller flere av de andre i gruppen. Men på spørsmål om hva den enkelte la i begrepet tillit, viste det seg at det var mange forskjellige oppfatnigner om dette.

Denne enkle øvelsen viser at det er viktig å prioritere tid til å klargjøre begreper og hva den enkelte legger i disse.

Til grunn for arbeidet i Nettungen legges en ressurs- og brukerorientert praksis i motsetning til en problemoritert. Det kan visualiseres i denne modellen:

Figuren er hentet fra boken "Kommuner for barn" Anderaa og Tveiten 1994

Et utviklingssyn bygger på at mennesker har iboende krefter og muligheter som kan mobiliseres og tas i bruk sammen med andre.

Det vil ikke si at vi ser bort fra problemer og utfordringer, men vi ønsker å løse dem innenfor en utviklingsorientert ramme (Ref. Temaheftet "Fra ide til virkelighet", kap.3).  Dette perspektivet bør ligge til grunn for alt arbeidet i koordineringsgruppa i Nettungen. Det blir også et viktig fundament i arbeidet med å utvikle det gode tverretatlige samarbeidet. Perspektivet kan også benyttes som bakteppe når gruppen skal diskutere og konkretisere mandatet. En felles forståelse av mandatet vil også bidra til en felles plattform. 

For å stimulere til samarbeid og sette i gang prosesser kan vi benytte en arbeidsoppgave. Arbeidsoppgaven kalles ”Meg selv og de andre”(Anderaa og Tveiten 1994, Brostrøm 1999).

Hver enkelt faggruppe/person fra samme etat svarer på følgende spørsmål:

  • Hva synes jeg om de andre?
  • Hva kan de?
  • Hva kan de brukes til?
  • Hva kjennetegner kulturen deres?
  • Hva tror du de tenker om deg?

Svarene på disse spørsmålene kan skrives ned på flippoverark, henges på veggen, og gjennomgås og diskuteres i fellesskap.

Neste skritt på veien er å skrive ned sin oppfatning av seg selv på bakgrunn av spørsmålene:

  • Hva syntes vi om oss selv?
  • Hva kan vi?
  • Hva kan vi brukes til?
  • Hva kjennetegner kulturen i vår etat?

Disse svarene gjennomgås på samme måte. 

Arbeidsoppgaven er benyttet i forbindelse med kurs i tverrfaglig samarbeid i mange kommuner. Det har vist seg å være en god metode for å starte en prosess. Oppgaven utløser mye humor og mange refleksjoner, og gir nye erkjennelser, kunnskap og muligheter for å avlive myter om hverandre.

Oppgaven er også med hell blitt benyttet internt i de tverretatlige koordineringsgruppene som starten på et samarbeid, eller for å friske opp et samarbeid. 

Det å gjennomføre disse eller lignende øvelser i forkant av et samarbeid kan bidra til å redusere motkreftene.

Det å gjennomføre arbeidsoppgaven i koordineringsgruppen kan være en god metode for å starte en samarbeidsprosess.

Av oppgavesvarene fra deltakerne kunne en lese at barnevernet av tre nære samarbeidspartnere, helse, barnehagen og PPT ble sett på som lukket, problemorientert, og styrt av taushetsplikt, med manglende evne til å gi tilbakemelding.

Mens kulturetaten opplevde barnevernet som lite synlig og med manglende øre, mente lensmannen at etaten var lite utadvendt og med et sterkt fokus på taushetsplikt.

Når barnevernet skulle beskrive sin egen kultur, fremhevet de at de var opptatt av verdier og menneskesyn, av enkeltmennesker og derav taushetsplikt. De fremhevet også sin egen rolle, at de hadde en sterk yrkesidentitet, og at de var bedre enn sitt rykte. De ga ikke uttrykk for at de så på seg selv som gode samarbeidspartnere, men understreket at de hadde kompetanse på både samarbeid og veiledning.

Svarene fra de etater som det var naturlig for barnevernet å samarbeide med om forebyggende oppgaver gjorde det enkelt å trekke den slutning at de så på barnevernet som en ganske vanskelig samarbeidspartner, og det var et dårlig utgangspunkt for samarbeid.

I dette tilfelle la øvelsen grunnlag for viktige og nødvendige diskusjoner om ulike temaer og forventninger. De skapte et krav om konkretisering av begreper og uttalelser, og ga muligheter for større innblikk i og forståelse for andres arbeid. I tillegg bidro diskusjonene til å avlive noen myter, og ble begynnelsen på en prosess som ble videreført.

  • Felles plattform
  • Hele metoden